Fastsetting av grenser

En vanlig problematikk i naboforhold gjelder klarlegging av hvor en eiendomsgrense går. Men hva er bestemmende for en korrekt grense? I hvilken grad fastlegger Kartverkets kart grensen? I denne artikkelen skal vi se nærmere på dette temaet.

Thor Tidemann Bjønnes

Partner / Advokat

Mobil: 926 00 556
E-post: ttb@hbl.no

Denne artikkelen er over et år gammel

Det helt sentrale utgangspunktet er at det kun er en dom fra norske domstoler som fastsetter grensene med endelig virkning. Det innebærer at grenser satt av det offentlige på annen måte, ikke er rettslig bindende for partene. En avtale mellom naboene, vil på den annen side være bindende for dem på samme måte som andre avtaler. Ved en tvist om innholdet i en slik avtale, altså hvor grensen går, er det altså domstolene som må avgjøre spørsmålet, og det må foretas en konkret og bred vurdering. I denne sammenheng, vil også grenser som er anmerket av det offentlige kunne være av stor betydning, men da kun som et bevis i saken.

Når vi skal vurdere hvor grensen går, må vi normalt ta utgangspunkt i hvor grensen gikk opprinnelig. Normalt vil opprinnelsestidspunktet være da en ny eiendom ble fraskilt fra en annen tomt (fra før 1980 ved en «skylddelingsforretning»). Dette skriftstykker er derfor et naturlig sted å starte en vurdering om grenser. Dernest er det viktig om det i ettertid er inngått øvrige, avvikende avtaler, og her vil en grense satt av det offentlige kunne være viktig for å belyse spørsmålet. Det kan for eksempel tenkes at naboene reelt har inngått en endret grenseavtale i forbindelse med en oppmålingsforretning. Noe mer enn et bevismoment, er den offentlige satte grensen likevel ikke. Et ytterligere kompliserende element, er at avtaler også kan inngås ved passivitet. I eiendomsforhold da normalt ved «hevd», altså en rettstilstand som har vedvart over meget lang tid og som dermed kan innebære nye eierforhold. Ellers vil ofte problemet i saken gjelde påvisning av gamle grensemerker som kan være forringet, flyttet eller tapt (trær og stener er fjernet, bolter er rustet, gjerder er flyttet, etc.).

Det essensielle er at det kun er domstolene som fastsetter grenser når det foreligger en tvist mellom parter. Har en domstol ved rettskraftig dom fastlagt grensen, vil denne være gjeldende.

Fra en praktisk synsvinkel, understrekes det at selv om en grense ikke er fastlagt av en domstol (de færreste grenser er det), vil det normalt være helt åpenbart hvor grensen går. Teoretisk sett kan da en part bestride grensen, men parten vil da tape saken og bli ansvarlig for alle sakens omkostninger. Det kan uansett være smart å be om en oppmålingsforretning for å få en klarhet om grensene til naboen dersom grenseangivelsen er gammel.

Avslutningsvis påpeker jeg at det er inntatt en rekke grenser i kartene til Kartverket. Disse har angitt grenser i ulike farger og strektyper, og gir uttrykk for hvor sikre Kartverket antar grensene er. Disse kartene kan være betydningsfulle bevismoment i en sak om grensegang, men heller ikke disse er noe mer enn et av mange moment ved vurderingen.

Les mer om relevante fagområder:

Thor Tidemann Bjønnes

Partner / Advokat

Mobil: 926 00 556
E-post: ttb@hbl.no